mandag 23. februar 2015

Hva er et FREMO-treff, og hva foregår der.

Godstog på Froland St.
Ideen med et FREMO treff er at medlemmene samles og setter sammen moduler til et anlegg av en viss størrelse som man kjører et trafikkspill på. Trafikkspillet skal i størst mulig grad gjenskape driften på den virkelige jernbanen. På forhånd er det bestemt hvilken epoke som gjelder for treffet, den mest brukte er perioden 1960-70.

Deltakerne stiller med moduler og materiell og størrelsen på anlegget er avhengig av hvilke moduler som meldes på til treffet. Anleggets utforming og størrelse avgjør hva slags trafikkmulighet man kan få, og hvor mange kjøreoppdrag som kan genereres.  Antall kjøreoppdrag, sammen med hvor mange det trengs for å bemanne stasjonene, bestemmer hvor mange deltakere et treff bør ha.

Men før man kommer så langt er det mye arrangøren må gjøre. Lokale skal leies og innbydelse til treff sendes ut. Treffet skal også registreres og godkjennes hos FREMO sentralt for å kunne kalles seg et FREMO treff.

Når fristen for å melde på moduler er gått ut begynner planleggingen. Først må anlegget tegnes ut med det som er tilgjengelig av moduler. Dette skjer i samråd med ruteplanlegger, slik at man prøver å få maksimalt trafikkgrunnlag ut av de tilgjengelige modulene. Når dette er klart, kan selve ruteplanleggingen begynne. Dette er et omfattende arbeid, det skal lages kjøreoppdrag, grafisk rute som viser togenes bevegelse, trafikklister til alle stasjonene og mye mer.

Deltakerne har også en del å forberede. Man skal sjekke at modulene er i orden. Lokomotiver skal sjekkes sammen med kjørekontrollen så alt virker som det skal. Vognene sjekkes så koblingene er riktig justert og at vognen er utstyrt med vognkort. Og så skal selvsagt alle hjul rensens før man reiser på treff.

Når treffet begynner, setter deltakerne opp modulene etter modulplanen. Sporet på modulene skal justeres nøyaktig så materiellet kan passere pent over. Så skal modulene kobles sammen elektrisk, Loconet til DCC skal monteres opp, og telefonkurser legges ut. Dette er et omfattende arbeid som er avhengig av at alle deltar for å få anlegget fort ferdig og testet.

Men før man kan begynne å kjøre, må sporet pusses, materiellet settes ut i henhold til startoppsett. Papirer til stasjonene deles ut og stasjonene klargjøres.

Hver stasjon skal ha et stasjonsdatablad som forteller hva slags frakt som går ut og inn til stasjonen. Stasjonseier har også ansvar for å lage sine egne fraktkort for inngående frakt, og de må deles ut til de stedene frakten skal komme fra. Disse må i mange tilfeller suppleres før hvert treff etter som nye stasjoner kommer til. Før hver kjøresesjon må stasjonen klargjøres.

Så kan selve trafikkspillet begynne. Man kjører etter hurtigklokke, som vanligvis går 4-6 ganger fortere enn en vanlig klokke, for å kompensere for de kortere kjøreavstander vi har mellom stasjonene. 

Det er en rekke tjenester som skal utføres. Stasjonene skal bemannes, vanlig vis en eller to personer avhengig av trafikken på stasjonen. Kjøreoppdragene legges i en bunke, og man trekker så et oppdrag og kjører et tog i henhold til det oppdraget man har fått tildelt. Når alle kjøreoppdragene er utført er ”dagen” omme, og man tar en kort pause før man begynner på neste ”dag”.

For å kunne få mer trafikk på anlegget bruker vi oppstillingsstasjoner.  Disse representerer verden utenfor anlegget, og kan brukes på forskjelllige måter avhengig av behovet på treffet.

Når treffet er over, samles man og har en gjennomgang for å se hva som var bra eller mindre bra, og hva som kan gjøres bedre neste gang. Så er det å fjerne alt rullende materiell fra modulene, koble ned telefonkurs og Loconet. Deretter demonteres modulene og alt pakkes ned for transport hjem. Lokalet rydde og settes i den stand det var når vi ankom.

lørdag 21. februar 2015

FREMO – hvordan bli medlem.

Det er i dag nærmere 2000 medlemmer i Fremo fordelt på flere land. Tyskland har selvsagt den største andelen medlemmer, men det finnes mange medlemmer også i Nederland, Østerrike, Sveits, Tjekkoslovakia, Italia, Polen, Danmark, Sverige og Norge. 

Medlemsmassen i Norge har også vokst, og nærmer seg nå 70 medlemmer.

For å bli medlem må man sende inn et skjema hvor nødvendige opplyninger føres inn. Dette sendes til fremo.norge@gmail.com, og du vil etter en stund få en henvendelse tilbake hvor du blir bedt om å innbetale et beløp til FremoNorge. Beløpet og innmeldingsskjemaet blir så sendt til FREMO sentralt, og etter en tid vil du motta en velkomstpakke.

Du vil nå ha fått et medlemsnummer, og dette sender du til fremo.norge@gmail.com Vi vil da legge deg til i mailinglisten. Denne bruker vi til å sende ut forskjellig informasjon.

Vær oppmerksom på at i Tyskland hvor FREMO er organisert, er regler for inn og utmelding annerledes enn i Norge, og vi må følge disse reglene. Det vil si at du må sende skriftlig utmelding. Hvis du slutter å betale medlemskontigent, for så å ville bli med igjen senere, vil du også bli krevd for kontingent de årene du ikke betalte. Så hvis man vil melde seg ut er det viktig å melde fra.

Vi sender ut et varsel om innbetaling via Fremo Norge’s konto i begynnelsen av året, hvor man kan betale kontingenten. Beløpet sendes så samlet til FREMO i begynnelsen av mars.

FREMO – hva er det?

Begrepet FREMO kan for mange virke mystisk og fremmed. Men kort sagt er det en måte å drive rollespill med en modelljernbane.

Men hvordan begynte det? I Europa var det mange som abonnerte på Model Railroader, som de anså lå langt foran europeiske modelljernbane tidskrifter. MR hadde tidlig skrevet om ”operation”, og hadde allerede på 40 og 50 tallet mange artikler om selvbygging, og hvordan bygge anlegg for en realistisk måte å operere modelljernbanen på. De hadde også introdusert modulbaserte anlegg 

I Model Railroader 1-1981 hadde Otto O. Kurbjuweit satt inn en annonse hvor han søkte andre som også kunne tenke seg å bygge og kjøre modelljernbanen slik man drev jernbanen i virkeligheten.
Mange svarte på annonsen, og de ble invitert til å møtes i Nienburg 26 september 1981. 17 mennesker møtte, og de ble enige om å starte en forening, "FReundeskreis Europäischer MOdellbahner" som ble forkortet til FREMO.

Foreningen vokste sakte men sikkert, modulnormer ble vedtatt og utviklet. Man arrangerte treff, og utvekslet erfaring. Men det var først etter at man valgte å kjøre digitalt at det virkelig ble fart i sakene. Nå var det mye enklere å koble opp et modulanlegg, og størrelsen på anleggene vokste raskt. Etter hvert som internett ble vanlig bidro dette selvsagt også til at flere ble interessert i denne måten å bygge moduler og arrangere treff.

Arendal MJ-klubb var de første til å introdusere FREMO moduler i Norge, og det første norske treffet ble holdt i Arendal i 2001. 

Siden da har miljøet her i Norge og internasjonalt vokst kraftig. Det er nå i underkant av 2000 medlemmer i FREMO, og det kommer stadig nye til. Og antall treff blir stadig flere, i 2014 ble det arrangert ikke mindre enn 74 treff i FREMO regi, hvorav 3 i Norge.

Vi er i dag ca 70 norske FREMO medlemmer, og det kommer stadig nye til. Og det bygges moduler. Det finnes i dag et imponerende antall moduler, og flere er på gang.

Høres dette spennende ut, arrangeres det med jamne mellomrom treff som man kan melde seg på.